Slik skapte Fiskher en app-suksess av åpne data fra Kartverket

​ – Du kan godt ringe meg fire om morran, for jeg sover dårlig, sier Trond Are Gjone, medeier og daglig leder i Fiskher.

– Sånn er det bare å være gründer.

Ikke at han klager, altså. Sammen med partnerne i Fiskher har han etablert en app-suksess som hittil er lastet ned 360.000 ganger.

Appen Fiskher viser fritidsfiskere vei til over 70.000 fiskeområder i Skandinavia, delt inn etter 16 ulike fiskearter. Den måler også størrelse på fangst, og kan for eksempel gi svar på om fisken er for liten og må settes ut igjen.

Etter to sommere i Norge, samt en sommer i Danmark og Sverige, har appen samlet noen millioner klikk og mange hundre tusen registreringer av fisk.

Hemmeligheten bak suksessen? Maskinlæring, erfaringene til noen av landets fremste fiskere og smart bruk av åpne kartdata.

– Et liv av kunnskap

Ideen kom da Gjone jobbet med turisme i Lillesand. Ved den vesle byen ligger Blindleia, en innaskjærs del av sjøen med mange hytter og mye båtturisme.

Gjone gikk og syslet med tanker om å utvide fiskesesongen her, og visste samtidig at Asgeir Alvestad, en av landets mest meritterte fritidsfiskere, var bosatt i kommunen.

– Alvestad hadde fisket 20.000 timer før han var 20 år gammel, så det er et liv av kunnskap.

Han spurte Alvestad om han kanskje kunne tegnet opp noen områder hvor det gikk an å fiske sjøørrett. Svaret?

«Bare du gir meg et godt nok kart kan jeg tegne hva som helst, hvor som helst, langs hele kysten av Norge.»

Det ble starten på Fiskher.

– Vi skjønte hvor mye de beste fiskerne kan, sier Gjone.

– Hvor man kan fiske torsk, eller hvor de beste plassene for å fiske sjøørret er på våren eller høsten. Og kunnskapen er konkret og håndgripelig, noe som gjør det mulig å lage oversikter over gode fiskeplasser.

Tegnet 40.000 områder for hånd

Forutsetningen var altså at man hadde gode kartdata.

– Vi trengte satelittbilder og gode kart over hvordan det ser ut under vannet. Så da tok vi kontakt med Kartverket, som var veldig lette å forholde seg til. Teknikerne våre utvekslet informasjon, og så var vi oppe og gikk på en halvtime

Fiskher fikk tilgang via en WMS-server (en server designet for å dele kart på nett) som Kartverket driver. I tillegg jobber selskapet mye med data fra Geonorge sin portal, hvor de finner informasjon om ting som vær, vind, bølger, dybde og andre datasett som er relevante for å si noe om fiskehabitater.

Med de nødvendige dataene i hånd fikk Gjone og kollegene så laget et tegneprogram til iPad. Med det satte de en av Norges beste fiskere til å identifisere og tegne fiskeområder oppå kartene de hadde fått.

– Han tegnet 40.000 fiskeplasser for hånd og listet 16 arter fra svenskegrensa til russegrensa. Det er helt sjukt.

Foruten å tegne tok de også kontakt med lokalkjente fiskere, for eksempel Bilal Saab på Sørøya, som kunne hjelpe dem å kvalitetssikre informasjonen.

Bruker maskinlæring

I starten var dette arbeidet hundre prosent manuelt, men det har endret seg. Gjone beskriver kunnskapen til de beste fiskerne som en konstant. Altså kan den også læres av en maskin, noe som kommer godt med når selskapet skal tegne opp fiskeområder for andre land.

Ved å se på ting som forhøyninger i topografien, ulike sjøgresstyper, små og store steiner koblet opp mot temperaturer og sesonger kan maskinen nå selv lete seg frem til potensielle fiskesteder.

– Vi nærmer oss 80 prosent maskinlæring og 20 prosent manuelt arbeid. Nå kan fiskerne konsentrere seg om å redigere plassene, dytte litt på ting og lage bedre grenser.

Denne arbeidsformen er også tvingende nødvendig om Fiskher skal klare seg - fremover blir det rett og slett for mye jobb å tegne for hånd.

Av en kvart million brukere i Norge betaler 6,5 prosent for premium-abonnement på appen, som ellers er gratis.

– Det er en høy prosent, men ikke nok når vi har folk i arbeid, sier Gjone.

– Så nå fremover holder det ikke med Norge som nedslagsfelt. Vi må nå ut til mange for å tjene penger.

Appen er allerede lansert i Danmark og Sverige, og fremover skal fiskeoversikten utvides til kysten av California, Tyskland og Holland. Dette er steder hvor Kartverket ikke kan hjelpe, så selskapet mater maskinlæringen med data fra blant andre karttilbyderen Mapbox og satelittdata for å tegne egne kart.

– Der sollyset kan komme til kan vi nå lage bunndata og kart som er bedre enn det som finnes i verden nå, men de blir for nøyaktige til at vi får lov av Forsvarsdepartementet til å kommersialisere dem.

Genererer egne data

Kartleggingen av fiskefelt er bare første ledd for Fiskher. Selskapet begynner nå selv begynner å generere store mengder data om livet under vann og stangfiske.

Via maskinlæring har de utviklet et robust system for å gjenkjenne ulike fiskearter visuelt. Det vil denne våren lanseres med en AR-funksjon som lar fiskere måle lengde og vekt på fangsten med mobilen, som så tagges med GPS-data.

Dette muliggjør enkel og detaljert registrering av fangst, noe som gir ny kunnskap som både kan få samfunnsmessig betydning og potensielt gi Fiskher inntekter.

Det medfører naturlig nok også en del jobb med GDPR og lignende, men så lenge brukerne samtykker til datainnhøsting og deling åpner det seg en rekke muligheter - både for myndigheter og bedrifter.

– Vi kan, om en tysk fisker huker av at det er greit, fortelle hvor han har lastet ned appen, hvordan han kommer seg til Norge, hvor han leier båthus, hvor han reiser, hvor han får fisken, hva han får og størrelsen på den, hvordan han kommer hjem og hva han har opplevd. For turistnæringen er det kjempespennende.

Bedre oversikt over fritidsfiske

Samtidig mener Gjone at Fiskher ofte har bedre oversikt over fritidsfisket enn myndighetene.

– Det finnes nesten ikke gode data på hva som fiskes med stang, sier han.

– Problemet med stordata på fisking er jo ofte at folk ikke registrerer hva de har fått, men her er det bare å ta bilde av fisken.

Gjone sier det finnes en del skepsis, blant annet i forskning, mot å samarbeide med en kommersiell bedrift. Likevel, de har god kontakt med både Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø.

I fjor ga Forskningsrådet også fem millioner kroner i støtte til et treårig innovasjonsprosjekt med forskningsinstittuttet NORCE.

Her skal kunnskap om fiskens biologi og endringer i miljø kombineres for å ta appen fra statiske håndtegnede kart til dynamiske kart som kan justere fiskeområdene avhengig av en rekke faktorer.

– Vi ser blant annet på hvordan fisken beveger seg med tanke på vannforhold, temperatur og sesong.

Med andre ord er det ennå mye arbeid som gjenstår i utviklingen av appen. Fremover sier Gjone den viktigste oppgaven blir å holde seg fremst i løypa.

– Vi behandler stort sett åpent tilgjengelige data og vi kan ikke si at dette er vår patent, så da må vi være først. Men så er det ikke så mange som gidder å tegne 75.000 fiskeplasser langs kysten av Skandinavia.