Nå lanseres Datajegeren – skal jakte datasett for norske bedrifter

– Vi ser at mange sliter med å få tak i offentlig data som trengs til forretningsbehov – og at flere bruker altfor lang tid, eller rett og slett bare gir opp.

Det sier Livar Bergheim. Egentlig er han seniorrådgiver i Digdir, men fremover lyder han også en ny stillingsbeskrivelse:

Datajeger.

Med tjenesten Datajegeren, en ny tjeneste fra Datafabrikken, skal han og kollegene bistå bedrifter som har utfordringer med å få tak i offentlige datasett.

Store mengder udelt data

Der noen strever med å finne ut hvor de kan finne et datasett eller hvilken etat som eier det, butter det for andre imot når det blir spørsmål om å få tilgang på dataene de har funnet.

– Vi har hørt om eksempler hvor det tar månedsvis å få tak i dataene – og det er i tilfeller hvor de vet hvor dataene er. Så vi tenkte, «hvordan legger vi til bedre rette for de som søker disse dataene?»

Det anslås at kun cirka 10-20 prosent av offentlige data er delt ut – resten er ikke lett tilgjengelige. Det er store deler av dette udelte berget av data som Datajegeren skal grave i og bringe til overflaten, sier Bergheim.

– Det er litt som en butikk der bare et fåtall av varene står fremme, og resten er på lageret. Vi må hjelpe til med å bringe dataene frem i lyset, sørge for at de er riktig kategorisert og tilgjengelige.

Datahjelp fra et menneske

Fra før gjør Datafabrikken det mulig for alle å søke blant åpne og tilgjengeliggjorte datasett fra det offentlige. Nettforumet Datalandsbyen er også opprettet, hvor både erfarne og mindre erfarne databrukere kan be om hjelp eller utveksle tips. Når det kommer til Datajegeren, er løsningen overraskende lavteknologisk.

– Dette handler om at dataene ikke er tilgjengeliggjort noe sted, så det er et problem som ikke kan løses med høyteknologiske metoder, sier Bergheim.

At dataene ikke er delt, kan skyldes mangel på ressurser, kompetanse eller etterspørsel.

– Dette er derfor en svært menneskelig jobb, der noen må brette opp ermene og følge opp og bistå helt frem til dataene er mulig å finne ved søk i Datafabrikken.

Så enkelt som mulig

Ved å besøke tjenesten får man opp et enkelt kontaktskjema. Her er tekstfelter for å beskrive hva man er ute etter, med noen obligatoriske og noen for å spisse forespørselen. Når skjemaet sendes, går det rett til Bergheim – foreløpig den eneste datajegeren.

– Vi har prøvd å gjøre dette så enkelt som mulig, selv om det er felter for å legge ved så mye informasjon som mulig. Og du møter ikke en chatbot – her er det mennesker på andre siden av skjemaet, helt fra starten.

Som datajeger vil Bergheim – og tidvis andre kolleger – lete opp hvilken etat som sitter på dataene og ta seg av den nødvendige kontakten for å få fatt på dem.

– Så hjelper vi søkeren å spisse hva de er ute etter – hva som er viktig og hva som bare er fint å ha. Trenger de bare dataene én gang, eller må de oppdateres daglig?

Han anbefaler de som etterlyser data å først gjøre et søk på Datafabrikken, men sier samtidig at terskelen for å ta kontakt skal være lav. – Vi stiller ikke krav om at du må ha gjort mange undersøkelser på forhånd, men kommer det mange henvendelser må vi prioritere litt etter hvilken verdi det har å få de dataene delt.

Bergheim sier det er et mål å svare kjapt på henvendelser, normalt innen et par dager, men: – Å få tak i dataene vil gjerne ta litt lenger tid, og det er utenfor vår kontroll om ikke dataene er kjapt tilgjengelige.

Gir mer innsikt

I blant regner Bergheim med det vil komme henvendelser som er enklere å svare på, som tilfeller hvor dataene er tilgjengelige men brukeren har søkt på andre ord enn de var beskrevet med.

– Det er nyttig info som gjør det lettere å finne allerede delte data.

Og her ligger litt av baktanken med Datajegeren. Foruten å være til hjelp for bedrifter som behøver data her og nå, skal prosjektet også gi økt forståelse av de faktiske behovene der ute – noe som vil lette det langsiktige arbeidet med offentlig datadeling.

– Da kan vi også få innsikt i hva som mangler. Hva er etterspurt men ikke tilgjengelig? Slik kan vi få mer trøkk på datadelingen og få mer verdi ut av dataene.

Dette arbeidet er i og for seg ikke helt nytt, all den tid Bergheim og kollegene har allerede mye erfaring med å finne data de blir forespurt. Dette arbeidet har imidlertid måttet skje på siden, innimellom alle mulige andre arbeidsoppgaver. – En gang fulgte jeg noen opp over tid hvor dataene var delt med et godt API – men ikke synliggjort. Det som manglet var å legge en beskrivelse i datakatalogen, men det tok et halvt år med purringer.

Med Datajegeren er det endelig satt av tid og ressurser til dette arbeidet. Om det vil fortsette som et enmannsshow med litt kollegial støtte eller om man skalerer opp er uvisst enn så lenge. Foreløpig er dette en prøveordning, men som Bergheim sier: – Jeg tror behovet er der, så spørsmålet er mest hvilken form dette vil eksistere i på lang sikt.